hits
12.01.2018

oppdatering p Audun

  • Skrevet 12.01.2018 klokka 15:04
  • Kategori: Blogg

Hei dere. Da var det dags fortelle dere om hvordan det gr med Audun. For dere som flger meg p snapchat (martalise), s vet dere en del allerede. Og ja, det er sant. Tiden for Auduns blogg er over. Vi fr ikke lov til skrive den lenger og jeg orker ikke g i krig med noe system nr det kun gr ut over Audun. Jeg kan sikkert ikke si s mye fr det blir trbbel, fler jeg i hvertfall. Men n ting skal dere vite, jeg har ALDRI ftt noe brev/tlf eller advarsel om at bloggen m legges ned. Det har ikke Audun heller ftt. Plutselig mistet han jobben p kjkkenet og fikk smake p andre konsekvenser. N mangler det bare at Audun blir sendt langt vekk for fullfre soningen. Det ville vre synd, for jeg m legge til, han har trivdes mesteparten av tiden fr alt dette skjedde p onsdag. Han skrt av betjentene, de innsatte og kjkkenjobben. Det eneste stressmomentet han fortalte om, var de konstante kommentarer om at han snart mtte dra videre og at det ikke var vits finne seg alt for godt til rette.

Det er mange som snakker om media og at jeg m p en eller annen mte skape et press p dem som sitter og bestemmer. Men selv om jeg har vrt i kontakt med flere aviser som gjerne vil skrive om det, s fler jeg at jeg bare hiver mer ved p blet. Ingen kan ta fra Audun alle erfaringer, opplevelser og minnene han har fra sin tid inne - s de historiene og ting som skjer og har skjedd - kan alltids komme ut og vi har ikke drlig tid. De rundt meg og jeg selv har g noen erfaringer p lager og jeg kunne nske jeg hver dag kunne pne bloggen og skrive om det uten hemninger, men slik det ser ut, ville det bli Audun som blir straffet for dem.

Det er dessverre ingen som tar hensyn til oss som er prrende nr Audun soner. Det er hva som er best for dem og hva de bestemmer. Nr jeg sier "dem", s mener jeg selvflgelig ikke de innsatte. Det er ikke Audun som vil flytte langt. Han vil selvflgelig ikke vre der han er n, fordi han fler seg urettferdig behandlet. Han mener ogs at det er viktigere ha en personlig blogg med innslag av preventive innlegg, enn ta hensyn til et rykte til en instans.

Det blir kjipt mtte starte kjringen igjen. Kanskje fly g. Men det fr bare vre, for ingen tenker p oss som sitter og venter.

Jeg vil takke dere alle som har fulgt Auduns blogg. Dere som har kommentert, klikket dere innom og vrt tlmodige bde p skrivefeil og trre perioder der jeg ikke har oppdatert. Sist, men ikke minst; tusen takk til de 58 damene som har meldt seg frivillig til skrive Auduns tekster - med svigermor i spissen. Dere har hjulpet meg s utrolig mye og ftt historiene til Audun fra papir til tekst p pc. Tenk at fremmede som ikke kjenner oss, likevel bryr seg s mye. Tusen takk! Dere skal vite det at Auduns hydepunkt i hverdagen der inne, var skrive til dere og han ble s glad hver gang jeg over rakk en kommentar fra dere.

Aner ikke hvordan det blir fremover, hvor han ender opp, hva som skjer, osv. Men det jeg vet er at Audun kommer til klare seg helt fint. Han er sterk og han er optimistisk. Psyken hans er noe av de sjeldne. S glad og positiv. Han har ogs verdens skjnneste foreldre, meg og min familie i ryggen som sttter han og er glad i han. Hjelper selvflgelig vite at dere sttter ham og har lest tekstene hans <3 Jeg kommer til forsette oppdatere bloggen min som vanlig. Kanskje ikke like spennende som Audun sin, men jeg skal blogge mer om Audun fremover og prve oppdatere dere s godt som mulig slik at tomrommet etter hans blogg ikke blir s stort. Dere m gjerne vre flinke til stille sprsml i kommentarfeltet om Auduns situasjon p hva enn dere mtte lure p. Jeg svarer alle.

Tusen takk for flget <3

07.01.2018

Mafiabur og kryssord

  • Skrevet 07.01.2018 klokka 13:00
  • Kategori: Blogg

Mrke tunge skyer har atter en gang lagt seg over Arendal, og vrt lille kardemommefengsel. Det sprs om ikke regnet kommer til dale ned i millioner av edle drper over avslutningskonserten p den n velkjente ?Arendalsuken?. Det er lite, vist ingenting som vi innsatte har merket til at byen har vrt snudd opp ned p hodet den siste uken. Bortsett fra noen f politihelikoptre som jeg fortalte om i et annet innlegg, og et par brkete fester i fengselsnabolaget, s er uken den samme som enhver annen uke her inne. De andre har vrt innelst i hele dag. Jeg har vasket gulvene mellom cellene, og sittet p kjkkenet her inni mitt ?mafia-bur? og lst kryssord, hehe.

Dagen har sneket seg overraskende hurtig forbi i dag, klokken er nesten 11:35. 10 min til alle cellene pnes, og 20-25 forskjellige livshistorier kommer stormende ut, retning den beryktede venteken for mat. I en lengre periode n, s har ken vrt rolig. Husker dere ?de sterke personlighetene? som dela mye, bde milj og stemning her inne? De er borte, og sterke allianser har falt her inne - en kriminell versjon av paradise hotell, haha. Utrolig deilig. Han som forskte snike i ken, og g foran alle hele tiden er blitt en skygge av seg selv. Han er fortsatt sur og fornrmet for at jeg mtte ?sette han p plass?. Dere husker kanskje at han forskte lage drlig stemning mot meg, og diktere hvilken dag jeg skulle ha besk. Ha-ha, er det mulig. Only in prison. Da kliket jeg p han. Verbalt. Han har ikke sagt et pip til meg siden. Men selv om alliansepartnerne hans er borte, s er fortsatt den sorte ekle auraen over han enda. ?That kind of person you dont want in your life-type?. Bare for vre blodig rlig.

I gr kom ?blast for the past?. Skrev om han for en stund siden. Vi hadde en lengre samtale i dag. Han har fortsatt de samme sprudlende ynene som jeg husker 20 r tidligere. Han fortlte meg om et hardt liv siden veiene vre skiltes lag. Fengslet som 17-ring, barnevern, 17 fengselsr bak murene ? mest i sm posjoner, inn og ut typ. Han hadde ikke sittet inne for drap den gangen, slik jeg trodde og skrev. Han hadde sittet i ?drapsbilen?, sammen med de tre andre som var blitt dmt for drapet p en som skylte penger til et utilgivelig milj. Men i siste liten hoppet han ut av bilen. Men andre dommer hadde fanget han inn, og halvparten av livet sitt hadde han vrt i fengsel. ?17-11 fengselsr mellom oss?, sa jeg. Med et stort sukk. rene hadde preget oss begge siden vi skilte vei 20 r tidligere. Sprtt!

Jeg er kun 36 r, men det er s sykt mye som har hendt i livet mitt allerede. Fler meg nesten litt ?fossil? nr jeg skriver om episoder for 20 r siden, 

06.01.2018

Fengsel ammer radikalisering

  • Skrevet 06.01.2018 klokka 06:00
  • Kategori: Blogg

(skrevet august 2017)

En forferdelig kveld. Det er torsdag 17 august. Nyheten om terrorangrepet i Barcelona bryt ut 10 minutter fr jeg skrudde p tven. Lastebil kjrt inn i folkemengde i den kjente hovedgata Las Ramblas i Barcelona. 13-20 mennesker drept. Hundre skadet. Jeg hopper ut av senga p cella, drar tak i en betjent som str i korridoren. Vi m ringe. Marta er i Alicante i dag. Hun skulle hente lillesster p flyplassen. Frykten min var at jvlene fra IS skulle koordinere angrep imot flere store byer i Spania samtidig. Typisk feig teknikk. Alicante og Madrid hadde vrt sannsynlige da, fly det automatisk igjennom hodet mitt. Faen ta at jeg sitter her inne, tenkte jeg. Mister all kontroll. Jeg ringer, Marta tar telefonen. Jeg spr hvor hun er. Hun svarer p hovedgata i Alicante. Jeg forklarer henne at det har skjedd et terrorangrep i hovedgata i Barcelona. Kom deg bort fra mengden og hovedgata i Alicante med en gang sa jeg. Marta var som tusener av andre uvitende om hva som hadde hendt for ti minutter siden, tre-fire timer unna. Jeg hater fle meg maktesls. Frykten som jeg kjente p fr jeg dro inn i fengselet slo til. Frykten for at noe skal skje med noen nre og kjre. Spesielt Marta, min sjelevenn, min elskede. Dette var min frste forvarsel. Forvarsel p hvor forsvarsls jeg egentlig er innestengt her i fengselet. Forsvarsls til hjelpe mine nre om noe hender dem der ute. Frykt, frykt, frykt.

Merker for frste gang i lpet av soningen min hvor forferdelig srbart det er sitte her. Innesperret i dette fortet. Det var heller ikke noe selvflge at jeg fikk lne telefonen i dag til ringe Marta og advare henne. Hva om jeg ikke kunne ftt ringt i dag? I strre fengsler s er de skikkelig nazier p de 20 minuttene vi har ringe for i uken. De 20 minuttene som jeg brukte opp p mandagen.

Sist jeg var en smule engstelig ovenfor noen andre som jeg flte at jeg hadde ansvar for, var p pskeaften tidligere i r. Det var i Nord-Irak. Jeg var sikkerhetsansvarlig for ett tv-team/journalister fra Discovery/November film tv-selskap. Vi hadde diskutert sikkerhet til enhver detalj i selskapet vrt, Devara Pak. Ingenting kunne hende med vre norske gjester de syv-ti dagene vi skulle ta de rundt i landet. Et av verdens farligste land. Der Saddam Hussein hadde styrt landet med jernhnd bare 13 r tidligere. Regimet ble styrtet i operasjon freedom i 2003. En drlig amerikansk strategi frste til fremvekst av hundrevis av militsgrupper og terror organisasjoner som kjempet om makten i ladet. En av gruppene var Den Islamske Stat, IS. Min oppgave var vise vrt selskap Devara Pak, hvordan vi samarbeider med blant annet militret i Kurdistan og Irak om bidra til IS fall. Det gjr vi ved rydde opp og desarmere bomber som terror organisasjonen plasserer i landsbyer s alle innbyggerne m p flukt og ikke kan dra tilbake til hjemmene sine. Rein terror.

I hvert fall, det var pskeaften og vi skulle inn til Mosul. 6000. 8000 selvmordssoldater fra IS stod klare til sprenge seg selv. Harde kamper pgikk for fullt ikke langt unna. Vi skulle drive en rekognisjons runde. Sjekke I.E.D (kort fortalt hjemmelagde sprengstoffs bomber) som var plassert overalt i denne landsbyen bare kilometer unna Mosul. Skudd ble plutselig lsnet, bakken ristet. En selvmordsbomber fra IS hadde sprengt seg ikke langt unna oss. Ryken steg til himmels. Vi evakuerte omrdet. Det var sist jeg var en smule engstelig for andre som jeg hadde ansvar for.

Terror imot andre uskyldige mennesker er det aller feigeste som finnes. Det er ondskap i den reneste form. Mye av radikaliseringen skjer i fengsler. Ungt menneske som jeg en gang var, p ville veier og uten framtidsutsikter, uten hp og lett manipulere for sterke radikale personligheter inne bak murene. Jeg veler dra en parallell av en sammenligning mellom verving til kriminalitet, og verving til en terrororganisasjon. Fengslene er en yndlingsplass

I 2006/2007 s satt jeg selv sammen med en Iman (muslimsk prest) som sto bak en bombe i Irak som kostet rundt 250 mennesker livet. Dette var p Hall i Sverige. Han ble nrmest sett p som en helt av andre muslimer som jeg ans som radikale. Jeg ble kvalm av synet, og hva denne mannen hadde sttt bak. Hvor mange familier hadde mistet sine kjre? Rein ondskap. Det var denne episoden som forandret mye for meg.

Turen ned til Nord-Irak med Discovery TV, November film ? kan dere se i januar 2018 p MAX og tvnorge. ViMenn var ogs med s det kommer nok noen reportasjer derifra ogs rundt desember.

Avslutter med sende tanker til alle offerer og de som er berrt av terror daglig.

05.01.2018

Sex p besksrommet

  • Skrevet 05.01.2018 klokka 08:00
  • Kategori: Blogg

Det er ikke digg ha sex p besksrommet her.

Denne plutselige setningen kom ut av munnen til fengselets selvutnevnte casanova. Jeg satt som vanlig i morgen-buret mitt, leste dagens avis og utfrte en vrien sudoku. Vi har ett hovedbesksrom til alle innsatte. Her kommer familie, barn, venner og kjrester. Det er ogs her vi spiller inn den nye tv-dokumentaren forresten. Casanovaen beskrev flelsen om ha sex i kirken. Gy en gang, men ikke hver eneste sndag liksom, ha-ha 😊 S utrolig bra sagt. Couldn`t agree more. Herregud som en savner nrhet her inne. Savnet etter ha en i armkroken, en krype under dynen med. Og med en s mener jeg selvflgelig min kjre Marta Alise 😊 Sex er en ting, mens nrhet og kos er en annen ting. Det ha en annen dele mrke hstkvelder med, kalde vinterkvelder er en ubeskrivelig god flelse.

Ta dynen ut i sofaen, lage noe varmt drikke. Se en serie eller spille super Mario spill.    #DEN-flelsen. Jeg savner det og Marta mer enn ALT akkurat n. Dere der ute, sett pris p disse stundene ? og ikke glem dem. Det er fort ta livet, de gode og vakre stundene med sin livspartner/kjreste som en selvflge. Gode minner finnes det aldri for live av. Det er disse gode stundene som ER livet, syntes jeg.

Jeg elsker ta vare p de gode opplevelsene, for s finne dem frem i stunder der jeg trenger dem. Det minner meg om at livet faktisk er en fantastisk reise, selv om det ofte fles tungt ogs. Den store kjrligheten har vel alle tatt oss med storm minst engang i livet. Jeg fler at den er som en blomst blant masse ugress. Vi m g gjennom en del ugress fr vi tilslutt finner den rette blomsten som plutselig stikker opp av jorden ? og hvis man gjdsler og vanner denne blomsten jevnlig, s holder den seg lengre og friskere.

En vakker dag dr den mest intense forelskelsen ut. Da er det viktig trke den ut og bevare kjrligheten i den. Den kan vare evig om den blir oppbevart riktig. Slik er det med minnene vre, de positive som vi skaper sammen, feil vi begr, selv om vi en periode glemmer vanne blomsten, ogs lenge vi ikke venter for lenge med pfyll til de livsndvendige drpene nr blomsten henger, s er det alltid hp. Feil begr vi alle fler jeg. Et forhold et sjeldent helt perfekt. Men hva er perfekt?

For meg er en livspartner som Marta perfekt, fordi vi fr skapt s sykt mye gode minner sammen. Vi er flinke til vanne forholdet vrt og luke bort ugress..

04.01.2018

Fanger kommer og gr

  • Skrevet 04.01.2018 klokka 20:00
  • Kategori: Blogg

Jeg er helt klart bedre til lytte og skrive enn snakke. Helt siden jeg var liten kntt har jeg elsket hre p gode historier, fortellinger. Personlige historier fascinerer meg spesielt. Her inni fengslet snapper jeg hver dag opp noen flere biter av alle livshistoriene som befinner seg bak hvert eneste fange nummer.

Mitt faste firemannsbord hvor vi tilbringer frokost, lunch og middag sammen har jevnlig blitt skiftet ut. Helt i begynnelsen s ble jeg plassert p nabobordet, der hvor alt for mye testosteron var samlet ved et bord. Dere kjenner sikkert til den flelsen hvor man m tilbringe tid med personer en OVERHODET ikke kommer overens med. Ikke nsker vre personlig med. Og tiden i deres nrvr fles som en evighet. Den flelsen hadde jeg de frste to ukene. S ble plassen p nabobordet ledig. Tre personer med totalt ulike liv og historier satt der. Likevel hadde jeg sett igjennom en lengre periode at de nrmest hadde det harmonisk, og trivdes i hverandres selskap. Spilte kort, lo og fleipet. Jeg ?klikket? umiddelbart med dem. Jeg gikk fra helvete til himmel, fltes det som. Tiden begynte snurre rundt igjen. Den lp nrmest. Selv om de tre personene ved bordet, n er blitt en fortidshistorie, s har de gode vibbene ved bordet besttt.


En ?eldregarde? skte tryggheten sin etter at de tre unge dro sin vei til andre fengsler. Han ene var kaptein p en fiskeskute i Grimstad. Mens han andre en tidligere trailer- og drosjesjfr. Tilfeldigheten hadde det slik at han kjente min onkel fra Bykle. Mange kortspill og historier seinere ble jeg invadert fra Putins land. Murmansk, Russland.
En hyrstet og svrt s energisk kar midt i 20-rene ankom bordet mitt. Med ham fulgte en 20-ring med trblete fortid. De hadde spendt fulgt min og Martas ferd igjennom INSIDER p TV. En dag for ikke lenge siden ble den siste plassen p bordet okkupert. En skygge fra fortiden. Vel, det var broren til en jeg har kjent i flere etapper i min kriminelle karriere igjennom 20 r. Han hadde ogs ftt med seg INSIDER, og fortalte at de hadde jublet da vi fikk dommen fra fem r til tre r i program nummer to. Det er spesielt bli kjent med en p innsiden av murene som en kjente litt fra utsiden. Men ikke hadde tid eller anledning til bli kjent med p utsiden.
De to ungguttene har forresten skrevet sine egne personlige innlegg til Celle 13. Spesielt syntes jeg at det ene stakk i hjerteroten. Hper dere vil dele deres innlegg. Hvordan de kom inn i det kriminelle edderkoppnettet.

03.01.2018

Rottetryne? og fengselsrykter

  • Skrevet 03.01.2018 klokka 21:00
  • Kategori: Blogg

Av og til fr jeg snn? leirskoleflelse? i fengslet, ha-ha. Det finnes mennesker her som blottlegger alle flelsene sine, og sier akkurat hva de tenker og fler. Det virker nesten som de syntes det er litt koselig komme i fengsel. De spiser og drikker, og er sosiale med mange nye mennesker som de blir gode venner med. Jeg ler og tuller mye her inne, og forsker trykke opp en god stemning p avdelingen. S jeg er ikke den grinebiteren som dere sikkert har ftt inntrykk av til n, he-he.  Jeg skal innrmme at jeg er sr p mine mter. Av og til trenger jeg alene tid, og bare sitte i et hjrne for meg selv i luftegrden og lese en spennende bok. Bare vre litt usosial. Jeg str ogs imot urettferdighet og sterke personligheter som lager drlig stemning her inne. Jeg har min egen taktikk her. For ikke s lenge siden ?skrek? en vi har dpt for ?rottetryne? ut: ?han som jobber nedi vasken i kjelleren er pedofil?!

Vi kaller han ?rottetryne? fordi han er veldig sleip, gjr innbrudd, lurer andre bde her inne og ute, sniker og forteller urlige rykter om folk. Og selvsagt fordi han likner p en snikende rotte som spiser absolutt alt som kommer i hans vei. ?Rottetrynet? er den store ryktesentralen her inne. S mange ondskapsfulle rykter blir kvernet opp og skapt her. De fleste begynner bli klar over det, og tar ikke lenger alt som kommer fra kjeften hans like serist. Men kalle noen pedofil eller tyster kan faktisk delegge en person og vre svrt karakterdrepende. Jeg begynte i reneste CSI-stil og stille sprsml til de som satt ut ryktet, og jobbet meg igjennom alle som gikk rundt og sa det til slutt.  

Mannen i vaskeriet var en eldre, litt sliten herremann som hadde ?jogget? rundt i miljene i mange tir. Han manglet tenner og var preget av vr og vind.  Han liknet og oppfrte seg absolutt ikke som en overgriper.

Jeg spurte ?rottetryne? & co hvor de hadde disse opplysningene fra. ?Avisen, rettspapirer eller hvor?, spurte jeg.  De kunne ikke gi meg noe godt svar, og ble meg mer svar skyldig. Jeg forklarte dem ogs hvor alvorlig det var sette ut slike rykter, og at det gjorde meg forbannet, rett og slett.  Det kalle andre for tystere er noe som ogs ofte dukker opp her. Det er mange agendaer som kan ligge bak. Personen som blir utsatt for disse ryktene kan vre en konkurrent av ryktesprederen p innsiden eller utsiden av fengslet. Det kan vre en dame i bildet, eller ren sjalusi. Det siste finnes det mye av i det kriminelle miljet. Forresten kan det ogs gjerne vre for fjerne fokuset fra seg selv og sine egne ?svin p skogen?. Det er en gylden regel her inne, og det gjelder nok der ute i samfunnet ogs. Den som skriker hyest, be aware of this person. Det er mye smdrama som skjer her inne hele tiden.

Ciao!

02.01.2018

A blast from the past

  • Skrevet 02.01.2018 klokka 07:00
  • Kategori: Blogg

I dag kom det en skygge fra fortiden min p avdelingen. Jeg m dra dere 20 r tilbake i tid. Jeg er 15 r. Det er frste gang at jeg kommer i kontakt med det harde miljet som var i Arendal p den tiden. Vekten var 85kg og en del centimeter mindre enn mine 1.90 n. Det var 16 mai. Jeg havnet p en utendrsfest. Fullt av fulle ungdommer og noen litt eldre (selvflgelig, de dukker alltid opp, haha). Jeg kjente svrt f ved festplassen i skogen. Del fleste som deltok p festen var klikker og gjenger med lengre samhold. En beryktet slsskjempe p 2 meter utfordret meg. Krevde f min siste l. Vennegjengen lo i bakgrunnen. Jeg pnet len: her! Han rakk ut den hrete armen sin. NOT. Din jvla innavl skrek jeg. Av alle ord. Fr jeg tok hele glass-Ringnesen 0,33 l p styrten. Kjempen veltet over meg. Han m ha veid ett halvt tonn fordi jeg husker han var tung ha over seg. Planen var f tak i en arm eller noe annet, ogs velte beinet mitt rundt hodet hans. Eller gi han et godt gammeldags ballekne s fort jeg fikset meg noe ndvendig mellomrom. Det er s rart. 20 r siden, men husker det fortsatt s klart. Jeg husker at jeg hrte ett sus av vind over meg, akkurat som lufttrykket av en ball som suser forbi. Kjempen flakset bakover og han ble liggende s lang han var. Det gjorde ogs alle tennene. De l strdd rundt ved siden av oss p bakken. Den beryktede nyinnflyttede celle 18 hadde kommet som en torpedo-missil igjennom luften. Kneet hadde truffet gigant kjempen midt i fleisen. Dette skulle bli mitt innpass i et milj der narkotikaen flommet over, og fulladde skytevpen var en helt normal ting ta med seg p fest. Arendal midt p 90-tallet. Han var hard, men svrt rettferdig. Ingen kddet med han. Det lange arret nedover hele fjeset p venstre side vitnet om en hardbarket person. Vet ikke helt hvordan vi bryt kontakten. Mener at han ble siktet for ett mord. Visstnok en handling for beskytte en annen gikk ryktet i miljet ut p.

N stod the blast from the past plutselig her i Arendal fengsel. Han kjente meg igjen. Han s overaskende pigg ut men langt unna den samme strrelsen han hadde vrt den gang. Men dette passet han bedre. Han fortalte meg at bak ett herjet liv, s hadde han ftt ett pusterom p 2,5 r bak murene, der en kokkeutdanning hadde blitt resultatet. Vi snakket s vidt om episoden for 20 r siden, og lo litt av det. Det var en gren tid. Vi var begge glade for at den n tilhrte historien.

Fredag er en versting-dag. Kun en time luft og resten innlsing. Pleier gi en liten velkomst til nye som ankommer. En appelsin og en avokado. S han fikk dette inn p cella si. Merkelig hvordan gamle og glemte minner finner veien igjennom vrt komplekse hjerne system nr fortiden innhenter en snn plutselig. Hvordan noen minner er sterkere forankret enn andre, og hele tiden har ligget der som en nedgravd skattekiste som har ventet p bli gjenoppdaget. Nr opplevde dere sist ett pust fra fjern fortid?

27.12.2017

MARTA KOMMER HJEM - 4 nov

  • Skrevet 27.12.2017 klokka 18:00
  • Kategori: Blogg

Marta kommer hjem om under 10 dager. Gleder meg som en vill grning til se henne igjen. Hun fr skikkelig frem sine utenlandske gener i varmere strk, s hun er vel brun som en mulatt n. Fantasien i hodet mitt fr frem dusins av bilder av henne. Fra fengslet vre 20 minutter i uken. P telefon s hrer jeg at hun har ftt oppleve et aldri s lite eventyr i bork Mrida i Mexico. Tenk at hun er her, ved Yucatan-halvya.

En meteoritt styrtet brutalt i havet for 150 millioner r siden og utryddet alle dinosaurene og resten av livet p jorden nesten. Ikke alt tydeligvis ellers kunne ikke jeg ha sittet her p metall tre sengen min skrive dette innlegget. Marta hadde heller vrt over 10 000 km unna i det som er blitt forvandlet til et av verdens desidert farligste land i hele verden. Hun fortalte om skilpadde, dykking, slanger i havet men en fantastisk dykketur. Hun forteller om en kultur som er helt annerledes en vr. Et land der de n i slutten av oktober mned begynnelsen av november, feirer og minnes de dde. Gr i tog. Kler seg ut, danser i gatene, spiser god meksikans mat sammen hele familien. Dette er en tradisjon for hele Mexico. Fantastisk dele en slik feiring sammen, istedenfor gjre slik vi gjr i Norge. Vi slutter snakke om personer som har forlatt oss. En dag er de kun et svakt minne for de fleste av oss. Fordi vi glemmer assosiere de gode opplevelsene vi hadde sammen med, savnet og tristheten som vi fler. vi snakker ikke, fordi vi liker ikke snakke om opplevelser som gjr oss triste og lei oss. Ukomfortable. Nei, meksikanere har skikkelig skjnt det. Viva la Mexico.

Marta fortalte ogs om foreldrelse barn som klamrer seg til henne og frykter hun at hun heller ikke skal komme tilbake til dem neste dag p skolen. Det er her som hun lrer barna engelsk, s de skal f en bedre mulighet og mer faire sjanse i livet til vokse opp nr de blir litt eldre. Og forhpentligvis f et verdig liv, selv om livet n er de imot. Hun gruer seg til reise fra barna som hun naturlig nok har begynt bli nrt knyttet til. Det m vre forferdelig bde for de, og for henne. Men samtidig opp alt dette s forteller hun hvor mye hun savner meg. Men forteller samtidig om usammarbeidsvillige tanker som gruer seg til komme hjem til kalde og snart sndekkendekkende norsk jord. Ensomheten uten meg i leiligheten vr. Sove aleine i den store sengen vr. Lage mat til kun en. Det gjr meg litt trist og lei tenke p. I tillegg s kommer den syv timers lange turen frem og tilbake fra Srlandet og til Oslo. Til fengslet, denne ene timen, av og til to. Om vi er heldige, med beskstjenesten i fengslet denne uka. Det kan sammenlignes som et stjerneskudd p himmelen. Det skinner opp et lite yeblikk, menn forsvinner nesten bort like raskt som det har oppsttt. Slik fles vr magiske time ut. Men denne timen er allikevel hpet vrt. Hpet for fremtiden vr sammen. Men bde henne og meg vet at en av i alt 168 av ukas timer. Ikke er nok til pleie kjrligheten over et lengre tidsrom. Livet spiller ufair, og er imot oss. Heldigvis s har vi skapt oss s utallige gode minner sammen som gjr oss uforenlige med hverandre. Det er livet som holder forholdet vrt sammen. Da betyr det ingenting at denne 20 minutter samtalen i uken, denne tidlige november dagen til Mexico koster nesten 300 kr. Vrt forhold lever for denne timen besk, og de 20 minuttene ringingen i uken.

27.12.2017

RASISME

  • Skrevet 27.12.2017 klokka 15:00
  • Kategori: Blogg

Slsskamp! "Rastamannen" imot "pakkistameren". "En hvit" og "En farget" i kamp mot "sigyner/sigynerne". Det er en del sm hendelser som jeg tidligere har spdd her i Oslo fengsel. Fengselsystemet i Oslo er helt annerledes enn i Arendal fengsel. I Arendal fengsel ble de som sloss isolert over lengere tid/ukesvis eĺler mnedsvis. I Oslo  kommer vaktene svidt nr det er en slsskamp, i hvertfall lenge etter kampen er ferdig. Resultatet blir 4-5 dager uten lufte felles med andre men alene. Og ikke s mye mer konsekvenser. Fler at det er mer "jungelens rett" som gjelder bak disse murene her. Det er kommet endel somaliere og flere pakistanere s kjenner jeg min egen  erfaring godt nok s eksploderer det snart. Kun tidssprsml. Vi er fortsatt innestengt 23 timer om dagen her inne. Men det er utrolig hvor mye som skjer denne ene timen i luftingen. Det er ofte rolig, men i lpet av sm sekunder s er Internet i gang. Derfor har jeg alltid "Et tredjeye" i bakhodet, og glemmer aldri hvor jeg er. Uansett hvor mye jeg har lyst til "fly ut" og la tankene bare vandre i vei denne ene timen ute.
 

Det er en snn spesiell "hilse-greie" her. Men jeg nekter hilse p folk som ikke kan oppfre segosv. Det gjr meg ikke akkurat populr men jeg nsker virkelig ikke honnr drlige mennesker og deres nedsettende oppfrsel ovenfor andre. Det er ofte bollene som legger premissene for stemningen i luftingen. Jeg ser alltid p hvordan folk behandler andre. Hvorfor vre nedlatende mot en narkoman, bare fordi at han har et rusproblem? Og s selger vedkommende som er nedlatende hard narkotika selv, heroin og lign. selv. Hilser heller ikke p personer som ser ned p andre fordi at de har "feil" hudfarge. h, jeg blir serist kvalm av slik manglende inkompetanse.  Manglende grunnkunnskap i livet. Jeg merker ganske godt at andre er rasistiske imot meg. Vi er kun 2 norske her. Det er rart og spesielt  oppleve RASISME. Men jeg lrer mye av det. Tenker ofte p Sr Afrika og "Apartheidsystemet", der  rasismen fra de hvite mot de svarte var gjeldende ved raselover i lang tid.

Raselover og rasismen i Statene p 1800-tallet. Eller slik en del flyktninger opplever nr de sker en trygg havn i et europeisk land. Min opplevelse er nok milevis unna hvordan noen av disse eksemplene er, men jeg fr en viss smak p hvordan det fles vre foraktet, sett ned p, baksnakket og ikke minst hatet fordi hudfargen min er hvit og at jeg er nordmann.

Tilfeldigvis s var sndagsfilmen i dag filmen "Barnepiken".  Handler om en hvit forfatterinne i rasetidens Sr-stater. Hun nsker skrive en bok om hvordan det er jobbe som svrt hushjelp for hvite overklassekvinner. Opplyse samfunnet. Selv om det fr store konsekvenser for mange av de mrke hushjelperne om dette kommer ut, og kan identifisere dem. Hushjelperne gjr dette under pseudonymer.  En svrt god og lrerik film. 

Og den oppsummerer ogs slutten for blogginnlegg for denne gang!!!

26.12.2017

EN SKIKKELIG DRITTDAG

  • Skrevet 26.12.2017 klokka 17:00
  • Kategori: Blogg

En skikkelig DRITTDAG! I dag stod jeg absolutt opp " p gal side av sengen". Akkurat i skrivende stund, s sitter jeg opp, betongforhyningen p glattcelle under Tinghuset. Det er lunch. Mistet matlysten.  Virker som all energi har flydd avgrde og forlatt denne verden. Motivasjon p bnn. Tankene er negative. Det hele startet egentlig i dag tidlig. Jeg har et par "fin" skjorter jeg liker ha/bytte p i retten. Men av naturlige rsaker m jo disse vaskes en gang i blant ogs. Vaskeriet i fengselet fungerer for oss innsatte en gang i uken. Nr vi da fr klrne tilbake seinere p dagen, er klrne s krllete og rynkete at de ser ut som " en mopster". 

Klrne, og da  spesielt skjortene er umulige g med i retten. Hadde ftt livstid om jeg hadde vist meg i disse overkrllete klrne der.

Alle etasjene i fengselet skal ha et strykejern, men fordi jeg sitter p en isolasjonsavdeling s er det ikke lov bruke strykejern der. "Er det rart det er krig i verden", tenker jeg stille inni meg n.

S..... "Hva kan jeg gjre da med klrne? Kan jeg sende dem ut en dag mot betaling f dem strket, og f dem inn igjen dagen etterp"? Spr jeg vaktene p min avdeling om.

Ingen har noe svar. Alle m hre med "sjefene sine". Slik har jeg mast de 2 siste ukene.  Det hres kanskje bagatellaktig ut for folk der ute, men for meg s er det faktisk en del av inntrykket av meg i retten. En del av min identitet/image der.

Fles litt rart skrive det, men slik er det n engang.

Ihvertfall,  s merker jeg at hendelsen "forflger" meg til retten denne dagen. Henger p meg som en kvelende pytonslange rundt halsen min.  Eskalerer med at advokaten min og meg blir uenige om et vitne som jeg nsker fre. Men vi har snakket "rundt hverandre". Alts en misforstelse.  Dette er hennes "arena", men jeg blir frustrert. Merker oppi det hele at jeg "trster" etter D-vitaminer nr jeg ikke fr sol-energi. Jeg har ikke sett sola p snart 2 mneder n. Den timeluftingen som vi har i fengselet er fra 18.15(30) til 19.15(30). Og da eksisterer jo ikke sola mer. Den er n skiftet ut med den skinnende mnen p himmelen. I tillegg er det bitende kaldt. S ja, jeg savner solstrlene veldig, veldig mye. Og merker hvordan kreftene minetrekkes ut av meg med "det mrke". 

Men det skal sies at jeg klamrer meg desperat etter gode minner som Marta, familien min, sydenturer, hvite strender, tyrkisk bltt vann, Palmer, sol og varme. Det er nesten at jeg merker siste rest av D-vitaminene skriker i kroppen min som sm sultne gullunger i et rede ventende p mten sin.
 

Et lys i enden av denne dagen var p slutten av dagen. Da ssteren til Marta, plutselig kommer vandrende inn p "tribuneplassen" i rettsalen.

Med ett s var den drlige dagen totalt snudd. Tenk at en god hendelse i lpet av et sekund kan nullet uten ellers fryktelig dag. Det er vel snn vi alle opplever!!!

26.12.2017

UNDER BAKKEN VED OSLO TINGRETT

  • Skrevet 26.12.2017 klokka 07:00
  • Kategori: Blogg

Trer, skrik, krangling og dunking i vegger og p metall drene er noe som mter meg hver dag "UNDER bakken" i Oslo Tingrett. De er personer som venter p bli lslatt fra varetekt/eller f nye 2-4 eller 8 uker i varetekt. Noen i den ensomme isolasjon. Andre innsatte som har vrt fengslet lenge og kommet bort i fra den beryktede frste tiden p isolasjon og ftt nr felleskap avdelinger. Men som dog blir holdt videre fengslet i varetekt av domstolen i OsloAndre har sin frste dag i retten her, Eller 10'ende. Alle saker er forskjellige og unike. Min sak er dag 50 i retten av 100.

Noen f, er kjrt tilbake til Oslo, fra fengslende rundt i Norge kun for f opplest dommen sin fra dommerne. Gjerne i forbindelse med en rettsak som har tatt sted der uker eller mneder fr. Det kommer ann p sakens alvorlighetsgrad.  Dere husker kanskje Jensen/Cappelen-rettsaken, Den store hasj-baronen og en mulig korrupt politimann. Politimannen fikk tilslutt 21 rs fengsel. Han ville ikke mte i Oslo Tingrett (dagen da dommen kom), men dommerne forlangte han sin tilstedevrelse der. Politiet hadde lslatt han fra varetekt s han kom frivillig til Tingretten. Langt fra alle opplever kunne dette. Omtrent 100 meter under rettsak 250 satt det mange nervse sjeler. Og det er disse som str bak alle trer, snufsing, skrik, krangler og dykkingen i veggene som jeg ligger p min glattcelle her nede og observerer hver dag. Det er alle slags dommer som hver glattcelle der skjuler. Noen ett r, to r, fem r, andre 10, 15 r eller lovens lengste strengeste straff 21 r. Det er kvinner som menn her. Men majoriteten er menn. Av og til s lurer jeg p"Hvor mange av trene jeg hrer, kommer fra en uskyldig person som sitter innesperret her"?

Bare dager tilbake s l det en person med pustemaske p seg. Ambulansepersonell  over seg. Et nytt selvmordsforsk her nede? Jeg mtte nrmest "trampe over" vedkommende. Retten min ventet p meg, og den tar ikke hensyn til andre menneskers lidelser. Jeg mener ikke at retten IKKE tar hensyn, men tid er penger. Og nr 13 andre tiltalte, 28 advokater og 5 dommere venter oppe i rettsalen i 8. etasje, s kommer andre menneskers lidelser som ikke tilhrer vr rettsak i 2. rekke.

I gr slo "sigynergutten" som jeg omtalte i blogginnlegg tidligere seg vrang. Han skreik at han skulle drepe. At alle politimenn pulter ungene sine, og styggere vokaler. Tilslutt spyttet han noen av politivaktene i ansiktet. Det siste fortalte han meg p transporten hjem. Vi hadde alle ftt hndjern p oss. Takket vre den unge rebelske sigyneren.

Det skal sies at rettsaken vr indirekte var skyld i dette raseriutbruddet. Vi hadde viktige vitner i rettsaken vr, og ble ikke ferdige fr over en time seinere enn vanlig. De andre innsatte i andre rettsaker som skulle i samme fengsel som meg mtte derfor vente i flere timer p glattcellene. Og tro meg. NO FUN. Ikke alle som tar det like greit som meg. At han hadde besk kl 5 gjorde heller ikke saken noe bedre. Han kom 20 min for seint. S det er faktisk endel drama som utspiller seg "under jorden" ved Oslo Tingrett.

Husk p det neste gang dere ser en tingrett i noen av landets storbyer.

25.12.2017

Fengselstanker - 13 desember

  • Skrevet 25.12.2017 klokka 07:00
  • Kategori: Blogg

(skrevet 13 desember)

Utenfor fengselsporten hyler det fra sirenene til brannbiler og ambulanser som er ankommet. Det lukter plastikk over hele omrdet. Brent plastikk. En innsatt har nok en gang tent fyr p cella si. Om det er en type form for oppmerksomhet, frustrasjon eller et forsk p ta sitt eget liv, vet jeg ikke. Mest sannsynlig s fr jeg aldri vite det. Fengselet deler ikke informasjon med seg. Alle hemmeligheter blir lagret i en sort brannsikker safe i en mrk kjeller i fengslene. Fles det som? Dette er det mest lukkede systemet vi har.

Fengselet er svrt hiarkisk bygget opp. Gjerne med en eldre fyr med lang fartstid innen militret p toppen. + nestsjef. Det finnes selvflgelig unntak, men. Kanskje det er derfor kriminalomsorgen er en noe kald og flelsesls plass. Da mener jeg i form av rehabilitering av innsatte, osv. Vet at det er politikerne som innvilger pengene, men kunne fengselssystemet satt seg mer p bakbeina forlangt mye mer midler for rehabilitere de 3000 innsatte som til enhver tid befinner seg bak murene? Sendt ut enda sterkere signaler til politikerne. Lagt ett sunt samfunnspress p de folkevalgte.

Jeg kan i hvert fall med mine egne yne observere hvordan gutter i 15-20 rsalderen kun blir oppbevart her inne. Og kommer ut med et nytt sterkt kriminelt nettverk av nye bekjentskaper fra den tapte verden bak murene. Enda mer kriminalisert. Jeg har vrt disse guttene en gang.. Noen m f ynene opp og tenke hyt hva skjer egentlig nr en lsesmed og en innbruddstyv blir lst inne p samme avdeling? Nettopp! De kommer ut i samfunnet kraftig oppusset av nye kreative kriminelle kunnskaper? og ett mye sterkere fornyet kriminelt nettverk.

Jeg observerer i fengselet hvordan de forskjellige fraksjonene av innsatte suges til hverandre. De er som magnetiske motpoler som finner hverandre. Folk som handler med narko, finner hverandre. Tyver fra stblokkland, finner hverandre. Rusmisbrukere, finner hverandre. Og pedofile finner ogs hverandre. Det er nesten som et virus som bare vokser seg sterkere og sterkere fr sykdommen bryter ut? Og sykdommen er friheten? Jeg har mye mer lyst til bli en samfunnsressurs enn forbli en kriminell. Men sett at jeg ikke var der som jeg er n. I luftegrden, p skolen eller jobben i fengselet blir man kjent med MASSE kriminelle mennesker. Mange forsker finne sin eldorado her inne. Alts the one.  Den kriminelle kontakten som kan tilby ALT. Det blir sammenlignbart med alle menneskene som dro til Klondike for leite etter rikdom og den store gull-ren. Slik er det i fengselet. Finding the missing link er ogs en beskrivelse. Den ultimate kriminelle forbindelsen.. Jeg kjenner denne tanken s godt igjen fra mine yngre fengselsopphold.. Uff!

Mange innsatte nsker bli noe, gjerne f ett normalt liv og tenke som meg n, bli en samfunnsressurs i stedet for det motsatte. Selv om tankegangen nok ikke er ordrett den samme som min. Men i samme gate. Men balasten er for stor og hjelpen for liten. Svrt mange skylder penger til andre kriminelle der ute og har ikke noe valg den dagen soningen er unnagjort eller har andre rusproblemer eller avhengig av spenningen. Andre er for svake til takle for store forandringer. En del har ikke ftt anledning eller veiledning til se at gresset faktisk kan vre mye grnnere p den andre siden. En moral preken fra en betjent som misliker det kriminelle som man har gjort, hjelper IKKE. Men et system som hadde vasket innsatte igjennom et slags vaskeprogram. Der skitne tanker hadde blitt reine. Med det mener jeg at den innsatte hadde ftt hjelp fra dag 1 ved innsettelsen. Ikke ved r 3. prosessen br begynne nr srbarheten er som strst og forandringen er mer nskelig. Fr for mange kriminelle tanker og nye kontakter bak murene blir stpt inn i bevisstheten? Dette er i hvert fall noen tanker som jeg brer p.. Bak celle 13.

23.12.2017

De gale i fengslet

  • Skrevet 23.12.2017 klokka 23:00
  • Kategori: Blogg

(Disse dager er jeg i retten, og er ikke derfor like isolert selvsagt.)

Siden jeg ble overfrt til Oslo fengsel, s har omtrent alle dgnets timer vrt tilbragt p cella. Dette bortsett fra den ene timen med luft per dag. Derfor s er de fleste historiene mine sentrert fra fengslets luftegrd. Har allerede ftt fle p flere personligheter her inne.


Av de f som jeg har snakket med, s er det ?gisselet fra Stockholm?. Han som hadde ftt bombebelte festet rundt livet mens han kjempet sin livskamp i en forstad eller bydel i Stockholm. Den er den somaliske ?heroin hvdingen? p 50 og noe. I gr kom det ogs en fra ?Den Islamske Stat? (IS). Min, og mine irakiske venners verste fiende. Forteller mer om dette i morgen. Vi mttes i luftegrden. Han visste godt hvem jeg var, og hva jeg jobber med i Nord-Irak.
Men i dag er det ingen av disse som jeg skal skrive om. Det er noen som har satt et enda strre inntrykk p meg i Oslo fengsel. Det er de syke. De som har mistet forstanden sin.  De som skulle vrt en helt annen plass, enn her inne. Ftt behandling og vern imot seg selv... Og andre.
Han er norsk, ser ut som en voksen skater med midtskill i 30 rene. Skjegg. Men ynene er svrt ungdommelige og ser eventyrlystne ut.

Jeg forklarte Marta denne personen p siste besk og hun lo s hun nesten datt ut av stolen, haha. Man kan le, men det er faktisk alvorlig. Jeg forklarte hvordan han gr rundt i luftegrden, og plutselig lper han en halv rundt. Han ser da ut som Jack Nicholson i filmen ?Wolf? nr han forvandler seg til en varulv og lper igjennom skogen p natten. Han ler for seg selv, peker p folk og sier heeelt spr ting, peker opp imot himmelen, ler hyt og roper plutselig ?Jeg visste det!? Eller ?dere greier ikke lure meg.? Hver gang han passerer meg, s sier han noe og ler. For eksempel ?Du er inni TVn min. Jeg vet at dere alle skjuler noe for meg, men jeg vet at dere ikke vet, at jeg vet.? Ogs ler han for seg selv mens han plyer seg bortover i luftegrden. Det skumle var at han begynte ?skremme folk.? Tro meg, dette er ikke rette plassen til den slags. Han str ogs naken og tar p sine edle deler av kroppen nr vaktene dukker opp med mat osv. Hyler ut av vinduet sitt om kveldene. Selvflgelig tre vinduer bortenfor mitt vindu.


Han hadde med seg en appelsin ut sist jeg s han i luftegrden. Han fortalte alle at denne appelsinen kom fra en annen planet, og forskte f den til sveve i luften igjennom 60 minutter. Jeg forskte f han med p jogge. Tenkte at det ville f han til slappe av litt. Han ville, men ?da kom alle hundene etter han.? S ingen god id, sa han. M rlig si at jeg drar p smilebndet til tider av han. Men han er veldig, veldig syk. N han han ftt fullstendig isolasjon p ubestemt tid. Han fr ikke lov lufte med noen. Men hva gjr han her inne? Hvorfor er ikke han p psykiatrisk? Denne unge mannen er 100 prosent ikke ved sine fulle fem.


Tenk den indre torturen han m oppleve ved vre p den cella 24 timer i dgnet. Det er flere som er liknende han her inne. En med Midtsten utseende, hy, ynene skinner av raseri absolutt hele tiden, og har en utrolig aggressiv utstrling og vremte imot alle. Han er den som ?vi ddelige? ser for oss fastlst i reimer p et mentalsykehus. Til fare for sine omgivelser. Det er en annen innsatt som er svrt psykotisk som gikk rundt med et stolbein i buksen. Han hadde spisset denne. Og likte absolutt ikke nr folk p skole avdelingen var uenig med han. Disse personene skulle ftt yeblikkelig hjelp og behandling for sine lidelser.

Lurer p hvor mange andre her inne som vandrer rundt med en hjerne som ikke helt er ved sine fulle fem. Gjr meg tankefull. Det gjr ondt se dem her i fengslet, at de ikke fr behandlingen som de har krav p, et heeelt annet sted enn dette.
I tillegg blir de straffet og innelst/isolert enda mer nr de gjr ?gale ting.? ?Hallo, de er gale.? Hva forventer fengselssystemet av dem egentlig? At de skal oppfre seg normalt? Not good.

23.12.2017

Rettsaken blir invadert

  • Skrevet 23.12.2017 klokka 20:00
  • Kategori: Blogg

En lang dag er til ende. Ikke hver dag er like morsomme eller like. Etter noen heller svndyssende dager, s ble rettsrommet i dag fylt til randen. Det var skoleelever som invaderte rettssalen. Noen mtte st, s trangt var det p benkene bak meg. Advokaten min sa at dette var jusstudenter, "Aldri" sa jeg. De er maks 16 r, tenkte jeg. Den kvinnelige advokaten min tok av seg brillene sine og snudde seg i mot "horden" en gang til. "Du har muligens rett Audun". Lurer p hvordan det er for en 15-16 ring bli dratt rett inn i en rettsak med "drap" p menyen. Det m fles temmelig uvirkelig for de fleste av dem oppleve dette n p s nrt hold. Ting de kun har sett p TV fr.

Jeg har ingenting med denne tiltalen gjre, men jeg er der, observerer, lrer. Min rolle akkurat n er den samme som studentene bak meg. Jeg har alltid likt psykologi, studere ansiktsuttrykk av forskjellige varianter. Det er fascinerende se p ett fjes som oppfrer seg tilsvarende likt som en vulkan. En vulkan i begynnelsen av en erupsjon, utbrudd. Hvordan et sinne koker over. Hvordan lgner fortelles. Og hvilken pris de lgnene fortelles. Samtidig som en observerer de forskjellige ansiktsuttrykkene som denne lgnen treffer.
Hvordan folk kjemper imot r i fengsel. Samtidig som de skal vre "kule" ovenfor vennene sine i rettsalen. Bevare imaget sitt, samtidig som de skal vre likendes ovenfor dommerene...

Forskjellig typer mennesker har vrt publikum. Noen gjengmedlemmer med sin agenda. Andre  familiemedlemmer av tiltalte. Kjrester. Andre dager har en hel hr av kinesere kommet innom. Mon tro om de forstr like mye norsk, som jeg forstr "mandarin" :)  Noen strikker, andre sover. Noen eldre pensjonister sitter tett sammen og flger spent med. Blant tilskuerne sitter ogs sivile politimenn og anonyme journalister. Noen dager er det mange tilskuere, andre dager nesten ingen.
 

22.12.2017

Kur mot depresjon og ensomhet

  • Skrevet 22.12.2017 klokka 18:00
  • Kategori: Blogg

Marta har vrt i Mexico i snart 3 uker n. Jeg har snik-tittet svidt innp bloggen til Marta i retten. Hun hadde opplevd de eldgamle aztekerske templene. Det fles rart at hun opplever alt snn uten meg. Uten oss.  Vi som har utforsket Egypt og pyramidene i Kairo sammen, kysten p utsiden av Saudia Arabia, rkenenlandet Dubai, Den Sr Amerikanske tango hovedstaden Buenos Aires, strendene og kulturen i Thailand og mye mer sammen. Jeg er VELDIG, VELDIG glad for at hun fortsetter leve livet sitt selv om jeg er der jeg er n. Men det fles allikevel "spesielt" !!

Spesielt se at livet faktisk fortsatt gr videre der ute. At ikke alle andre sitt liv stopper opp. Slik som mitt har, p sett og vis. Av og til har jeg tenkt "har jeg egentlig ikke noen funksjon i livets tannhjul?"

MEN det har vi alle, p hver vr mte. Alle har vi en funksjon, det er bare ikke alle som har selvinnsikt nok til se sin uunnvrlige del. Tror at det er lett miste selvinnsikten i den stadig mer travlere hverdagen. Hvor samfunnet aldri tar seg en pause lengere. 

Noe som min kjre Marta er flink til la meg forst hvor viktig jeg er for henne. Og hennes liv.  At jeg er en stor resurs der. Og hvor mye jeg betyr. Det er en fantastisk flelse hun gir meg der. Jeg tror ingen har ftt meg til tro s ekte p Hvor viktig jeg er fr, fr en annen person. Denne flelsen misunner jeg alle r kjenne p. Den kan kurere depresjon, tristhet,ensomhet og det som verre er. En universal-kur. 

Marta trenger nok litt mer at jeg gir henne den samme flelsen. Jeg er ikke like god til uttrykke mine flelser, og dele mine innerste tanker like godt. Men jeg fler at dette snart 6 mnd fengselsoppholdet har ftt ned tempoet mitt i livet. Ute gikk alt s fort. Dager, uker og mneder flg inn i hverandre. Stadig nye prosjekt, problemer og ikke minst den evige jakten for betale alle livets regninger krevde sitt av meg. 

Vi levde livet, delte mye flelser men jeg skylder nok Marta mye, mye mer enn hun gjr til meg for si det snn. Min usikkerhet om forholdet skulle takle den tffe pkjenningen som ventet p oss skinte nok igjennom. Jeg var ikke klar over det da, men er det n. Dette gjennomsyret nok ogs en del dumme valg som jeg tok. Valg jeg angrer p. 

Tanken p bli den parten som blir forlatt er nok noe som preger mange. Den preget meg. Plutselig dukket opp " Betew-rettsaken" opp ogs, oppi det hele. Hadde jeg eid hr, hadde jeg revet det av meg i frustrasjon.

Skulle jeg forvente at Marta skulle igjennom alt igjen? Mnedslange rettsaker. Jeg som blir plassert som kasteball i fengsel etter fengsel i hele Norge.  1 besk i uken. 1 time og 20 min telefon i uken. Ikke mulighet for pen soning for denne rettssaken er ferdig. De fleste forhold slites i stykker av mindre. Nei en slags fortvilelse og usiķkerhet hadde jeg en lengere tid. En redsel for miste henne p den vanskelige reisen som vi skulle igjennom.
 

Men vi har kjempet og greid det s langt. Marta er den pliktoppfyllende kjresten som holder ord. Ved alt hun har gjort, har hun til n gjort ord om, ved besk, brev og telefonsamtaler. 

Vi har snudd noe som s veldig mrkt ut p papiret til det beste vi kunne. Jeg lovte henne 7 tunge mneder fr ting ville snu igjen til vr fordel. S langt har det sneglet seg 5 lange mneder . 

Det jeg har lrt s langt i livet om kjrlighet er hvor fort vinden snur der. Hvor fort kjrlighet kan bli til hat om ikke fundamentet p et forhold er sterkt nok. Hvordan sterke flelser kan pvirke oss til ta irrasjonelle og uforstelige valg. Hvordan vi kan flytte ml p mil unna, avogtil land, fr unnslippe en tapt ulykkelig kjrlighet. Og avogtil s velger s velger vi bli i en kjrlighet som ikke skaper lykke mer, bare fordi at vi ikke orker annet eller tror at man aldri finner noe bedre.

Men kjrlighet handler om flge de innerste flelsene sine, lytte til hjerte og flge sitt indre. Og hvis den andre personen gjr dagene dine til noe bedre og fortsatt tilfrer deg en strm av gode flelser, s er man p rett vei i livet. 
 

Vi er der vi er, fortsettelsen blir like spennende for dere, som for oss!!

celle13

Jeg heter Audun Garthe og er 35 r gammel. Jeg soner n i Arendal fengsel og vil skrive denne bloggen for at dere skal f innblikk i hverdagen min og for prve skremme alle sjeler der ute til ikke tre inn i et kriminelt milj. Spesielt ungdommer.. Alt er skrevet for hnd og sendt videre til kjresten min som skriver det inn her p bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar eller del bloggen min videre til noen som kan ha interesse av lre noe... Det kommer ut 1-2 innlegg hver dag. Flg gjerne facebooksiden for oppdateringer nr bloggen har kommet med noe nytt! :-) kontakt: bloggcelle13@gmail.com

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign